Keiserens Nye Klær! Leser mange strålende anmeldelser av filmen og lurer på om de har sett samme filmen som meg. Del en fra Munchs ungdom og del tre fra hans alderdom var veldig gode skildringer. Jeg levde meg virkelig inn i hvordan Edvard Munch kan ha hatt det og hva han har slitt med gjennom livet. Tiden Munch hadde i Berlin fremstilles som kaos. Og den delen av livet hans var sikker like konfliktfylt som filmen viser. Her kommer "Keiserens Nye Klær" frem og alle kritikkere jubler for den kunstneriske vrien filmskaperne har gjort. Jeg ser det som et forsøk på å være kunstnerisk genial uten å forstå hva genial er. Munch selv var forarget over andre kunstnere som malte med store pensler mens han mente at de dyktige malte med små. På samme måte har filmskaperne brukt storslegge, mye sterkt lys og skingrende lyd for å illustrere kaoset i Munchs liv. Oppskriften på å ødelegge en ellers god film. Kommentar fra min far på 94: "Den verste filmen jeg noen gang har sett".