Anna og Marco er kjærester. De er forskjellige som ild og vann. 

Dette er historien om to unge mennesker som forelsker seg i hverandre og strever med å holde forholdet gående, mens de gjennomlever ømhet og krangling, fornuft og følelser, hemmeligheter og løgner. En sentimental dramakomedie om kjærestepar, og hva tiden gjør med forholdet deres.. Filmen stiller et enkelt men dyptgående spørsmål; hvilke superkrefter må man ha for å elske hverandre hele livet?

"Etter å ha sett filmen, får du bare lyst til å sette deg på første fly til Amalfikysten." "Etter en langvarig pandemi, der jeg ikke har hatt mulighet til å reise, så var dette en deilig italiensk opplevelse. En vakker kjærlighetshistorie som får deg til å tenke, le, gråte, bevege deg! En dyktig regissør og to av de beste italienske skuespillerne har gjort dette italienske mesterverket mulig. Ikke gå glipp av den." KinoMagasinet(5) ---- "«Superhelter» er en rørende og varm skildring om kjærlighet, forhold og livets mange utfordringer." Fæ'vennen ---- "..en koselig og passe romantisk historie, sjenerøst krydret med vakre stemningsbilder som vil få deg til å søke etter flybilletter til Italia." Stavanger Aftenblad ---- "En ting er helt sikkert: Underveis i filmen kommer du til å lengte deg syk etter en italiatur. Superhelter nærmest velter seg i alt som er vakkert i Italia: Romantiske byer, nydelige strender, varmt, blendende sollys, mat, vin og fantastiske leiligheter av den typen man knapt finner i Norge. Til og med vinteren, med snø og regn, bades i et überromantisk lys." Sørensens Filmservice ---- Anna (Jasmine Trinca) og Marco (Alessandro Borghi) kan virke som et ganske umake par. Hun er irrasjonell, impulsiv og tilbakeholden tegneserieskaper som lever ut sitt "modus vivendi" gjennom sitt alter ego på trykk; Drusilla. Han er det motsatte. En universitetsprofessor i fysikk som kan og må ha alt forklart via tall. Alt kan studeres og det finnes svar på alt som skjer i livet. Selv om denne fornuftsbaserte måten å se livet på, må gjøre plass for Tiden som fortærer alt og som, på tross av Marcos grunnleggende premiss, eksisterer. “Vi merker den kun når den er borte”.