Denne lavmælte og intense spillefilmdebuten til regissør Felipe G Haberle gjorde sterkt inntrykk da jeg så den i Cannes i år. Det er på en måte en chilensk variant av Scorseses Killers of the Flower Moon, og er nesten en klassisk western med de store og nådeløse landskapene i Patagonia – «jordens ende» – som ramme for en historie om hvite menns hang til å erobre og dominere. Historien skildres gjennom blikket til en ung mann av blandet opprinnelse, som blir sendt på et blodig oppdrag sammen med en halvt sinnsforvirret britisk eks-militærsoldat og en Texas-cowboy for å rydde et landområde for urfolk. Filmen er smertefull og intens, og det er vanskelig å ta innover seg at vi mennesker har utført slike umenneskelige handlinger. Alt er fortalt gjennom vakre og dvelende bilder, noe som forsterker absurditeten i ondskapen.