Santiago de Chile, 2019. En økning i kollektivprisene var gnisten som satte i gang landsdekkende protester og opprør. I to år sto det chilenske folket samlet for å uttrykke sin misnøye over flere tiår med økende sosial ulikhet.

18. oktober 2019 eksploderte raseriet i Chile. Frustrasjon over undertrykkelse, fattigdom og sosial urettferdighet fikk utløp da studenter protesterte mot prisøkning på kollektivtransport. Det fantes ingen ledere, bare et kollektivt sinne og et samlet ønske om demokratisk endring og ny politikk. I My Imaginary Country forteller den 80 år gamle dokumentarfilmskaperen Patricio Guzmán inderlig og intenst om møtet med de nye generasjonene chilenere som vil leve – ikke bare overleve. Filmen er mesterlig fotografert, med håndholdt kamera i sammenstøt med militærstyrker og spektakulære droneopptak fra dagen da 1,2 millioner chilenere samlet seg i Santiagos gater. Dette veves sammen med sterke møter med kvinnene som bar folkerevolusjonen på sine skuldre.